Um helgina rakadi eg faeturna mina i fyrsta sinn i tvo manudi. Var nefnilega buin ad taka tha afstodu, ad thar sem nu vaeri ad koma vetur og thad vaeri enginn ad fara snerta mina stuttu faetur nema eg sjalf, tha vaeri engin astaeda til ad vera ad raka stubbana. En mer fannst eiginlega olikt vidkunnalegra ad vera med slettar harlausar lappir (thetta hljomar nu half gerpislega) en ad vera med lodnar lappir. Thad er best ad segja ekki meir.